Drivkraft til fremtiden

Denne uken har vært en berg- og dalbane. Mye frustrasjon, men oppi det hele har det vært samvær med fantastiske barn, gode venner og man får igjen den kontakten med de man har rundt seg som man rett og slett har savnet litt, bare for at man tar hverandre for gitt.   Det er i vonde tider man ser hvem man har og hvem man ikke har hatt. Uansett hvilken retning man går, hvor mange skritt feil og valg man kunne vært foruten,  blir man ikke gitt opp av den grunn. Hvorfor skal man? Livet er til for å feile og rette opp, starte på ny frisk og fortjene sjansen man får.   Gjør du deg ikke fortjent, fortjener du heller ikke nye muligheter til å vise deg fra din beste side, da vil du bare bli husket for hvordan du faktisk er.  Høres kjent ut? Vel.. Vi kjenner vel alle en slik en snik. 

Jeg har virkelig sett, hørt og erfart hvordan ett menneske som fremstår som noe helt fantastisk viser seg å være noe man ikke kjenner i det hele tatt.  Sorger og vonde tanker, blomstrer da man tror man har truffet en som forstår deg, gir deg alt og du får følelsen av at man betyr alt. Det tar to sekunder å gruse den følelsen og være tilbake i ett sinne fra djevelen, tårevått av frustrasjon og ett helvete uten like da sannheten kommer for en dag.  Ja, man blir sterkere av motgang, mer bevisst på seg selv og andre rundt. Men likevel, klarer jeg ikke forstå hvor slike personligheter oppstår?   Hvorfor vil man hverandre så vondt og bevisst kjører over med løgner, påfører en uforklarlig smerte man ikke trodde fantes. 

Så har du meg da.. Jeg som bryr meg om mine venner og ville tatt en kule for hver og en av de. Hvordan løser man dette?  Når man står på utsiden og ser, kommer frustrasjonen over at man ikke vet hva man skal gjøre for å gjøre det bedre.  Bare det å være der, selskapet i seg selv og vise at de ikke er aleine, blir min taktikk til dette kommer i ett leksikon : " Sinnslidelser med uforklarlige hendelser, vokt dem for personen" , ikke engang hvitløk og kors kan redde de sjelene. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Gina

Gina

24, Fredrikstad

Verdensmester i å se muligheter, positiviteten selv, men en god del selvironi!

Kategorier

Arkiv

hits