Livet går videre.

Helgen har vært full av intrykk, følelser, nye bekjentskaper og utfordringer.  Jeg er glad jeg fikk kjenner på hver og en av de, selv om settingen på noen av de ville jeg vært foruten.  Jeg har tatt meg fri i helgen fra blogg, personligheter og brukt tiden på meg selv og mine. Ja, jeg har vært egoistisk, men alle trenger det til tider.  har man det ikke bra med seg selv, kan man heller ikke være der for andre. 

Fredagen var noe av det tristeste jeg noengang vil være med på. Tårer, følelser og varme klemmer ble utvekslet. Det å følge en så nær og god venninde til sitt siste hvilested var tungt, men samtidig så vet jeg at du har det bra nå. Jeg finner trøsten i at du er sammen med de vi her savner, motatt med åpne armer ble du nok og viser deg for oss i ny og ne, du vet enda når vi trenger deg.  Det var en mening med hvor på stedet du skal få hvile og at solen skinte i det vi fulgte deg dit.  savnet etter Pål er også der fortsatt for mange, jeg vet nok at du sender han alle de hilsene vi skulle ønske vi kunne gjøre selv og at dere har hverandre. Sol og jeg finner roen med det. Savnet etter deg vil være der for alltid selv om livet går videre. Jeg vil iallefall aldri glemme deg, tankene mine er hos deg hver dag. 

Jeg er veldig takknemlig for alle mine venner som har vært her for meg og mine i denne tiden. Humøret, motet og meg selv har vært til og fra i en boble av tanker, følelser og stillhet. De som har sittet med meg fra telefonen kom, til de som holdt hånden gjennom fredagen er uerstattelige for meg, skal dere vite. Medspillere på sitt beste, jeg beundrer hver og en for å ha holdt ut med følelseskaoset mitt.  Takk for at dere gikk i krigen mot sorgen med meg. 

Samtidig har jeg også lært mye om meg selv i denne perioden.  Hvordan jeg er som person, hva mine svakheter og sterke sider er og ikke minst hvem jeg skal gi plass i hjertet mitt til. Venner er de som gir og tar, stiller opp i tykt og tynt og gir ikke slipp på deg når livet gir en motgang.  Som jeg ser på meg selv, er jeg tilgjengelig for de som trenger meg, gir mye av meg selv til andre, selv om jeg har dager hvor kroppen ikke vil være med der hodet vil være.   Jeg har nå funnet ut for min egen del at jeg ikke lenger vil være den som sliter meg ut for de som trenger sympati og ikke engang kan tikke inn en melding når verden min raser og tårekanalene tømmes. Er det da vennskap når det kun går en vei, eller blir dette sympatisøk på sitt beste?  Misforstå meg rett. Jeg er takknemlig for bekjentskapet som har vært, dere har akkuratt vist hvem jeg ikke vil være. En erfaring rikere og innsikt i meg selv og hvordan jeg aldri kommer til å bli. Hjerte.

Jeg personlig gir alt av meg for mine venner.  Dere er gull verdt hele gjengen. Ingen nevnt, ingen glemt. Resten, får klare seg selv.  

Jeg kunne delt alle mine tanker her for en real utblåsning, men det finnes en grense for alt.  Man må luke vekk det som gjør en vondt, sette strek over hva som har vært og fokusere på nåtid for å få en bra fremtid.  Livet må gå videre og man blir sterkere på motgangen livet gir en på veien dit.  

Jeg er klar for en ny dag med nye muligheter hver eneste dag.  Er du? 

 

                                               


8 kommentarer

Malin hatvik

05.11.2012 kl.23:37

Gina!!! En du kjente godt (?) som har gått bort skjønner jeg. Kondolerer så mye

Sender deg ett smil ikveld!

Gina

05.11.2012 kl.23:40

Malin hatvik: Takk, Malin! Smil er alltid bra :)

Tone

06.11.2012 kl.00:23

Gina: Det er aldri lett å følge en man er glad i, til graven. Men du har gode minner om henne, og gode tanker for at hun har det godt nå. Det er godt å kjenne at man har gode venner rundt seg i slike stunder. Gode venner som stiller opp for en, akkurat slik jeg vet du hadde stilt opp tilbake. De som ikke stiller opp er kanskje ikke verdt å bruke tid på? Ta vare på deg selv, jeg vet du kommer sterkere ut av dette!! Klem

Gina

06.11.2012 kl.00:29

Tone: Takk for gode ord! Jeg er heldig å ha mange fine mennesker rundt meg og de som ikke er verdt mitt vennskap får heller ikke oppleve de gode sidene ved meg, når de ikke takler mine dårlige. Stor klem til deg, Tone! <3

Navn

06.11.2012 kl.11:25

Kondolerer. Ord blir fattige her, et sterkt innlegg. Du virker som en sterk person med selvinsikt, og det er bra. Det er ikke egoistisk å velge venner som en har det bra sammen med. Familie kan man ikke velge, men venner er en av de tingene vi selv kan velge. Et lurt valg faller da på venner som er der for deg i sorg og glede, ikke de som lager intriger og er borte den dagen du trenger dem aller mest. Du er heldig som har funnet ut det, og at livets utfordringer gjør oss sterk. Ikke alle klarer å se livet på den måten. Klem

Mette

06.11.2012 kl.12:29

så trist, jeg kondolerer! <3 :/ det gjør alltid vondt å miste noen

Gina

06.11.2012 kl.13:09

Mette: Takk <3

Gina

06.11.2012 kl.13:10

Navn: Takk for det. Bloggen min er insikt i mitt eget liv men også for andre som kjenner seg igjen men som ikke ser løsninger aleine. Takk for gode ord :)

Skriv en ny kommentar

Gina

Gina

24, Fredrikstad

Verdensmester i å se muligheter, positiviteten selv, men en god del selvironi!

Kategorier

Arkiv

hits