Judas dans.

Facebook -  nye sladresiden for de glade munner.  Vi er alle der, deler gode og tunge stunder, sladder og innpakket dritt til en som har vridd om kniven ryggen og satt kroken på døren, for å la deg sitte å lide i ensomheten. Sladra går, ryktene kommer, gjerne om den som fortjener det minst, som har prøvd å gjøre det beste for andre i dette livet som alle synes er så jævla herlig.   Jeg har nemig gjennomskuet den som skriker ut høyest, at livet er en dans på roser, alt er perfekt og ingen sure toner finner sted hos dette perfekte lille mennesket. Hvor deilig hadde ikke det vært? Selv om løgnen er større her, frister tanken om ett perfekt liv uten de negative sidene. 

 Hvorfor er folk så glad i å snakke om andre?  Når noen kommer til deg med big news om livet sitt så tar det litt krefter å dele dette med andre, som man selv velger hvem man skal stole på. Hva gir deg retten til å buse ut med det til andre å tro de holder kjeft om ditt sanne jeg, ditt svik for tilliten og ikke minst deg selv?  Er det av den grunn at man har det så forferdelig med deg selv at man må snakke om andre for å komme seg ovenpå igjen?

 Det er så mange slike deilige personligheter, jeg ser ikke helt gleden ved å tråkke ned de rundt deg. Er det verdt det?  En dag, når du skal pusle sammen brikkene i livet ditt, kommer du til å mangle de siste bitene, bare fordi du var så opptatt av å ødelegge istedenfor å reparere skaden. 

 

 

3 kommentarer

andreaha

11.10.2012 kl.18:40

bra blogg!:)

Koselig med kommentar tilbake også :)

Ha en fin dag videre!♥

Malin

11.10.2012 kl.18:41

Kunne ikke sagt det bedre sjæl!

elsker å lese bloggene dine snuppa <3

Milagres

11.10.2012 kl.22:02

På seg selv kjenner man andre hetes det :) Det som en gjør mot andre, detter i hodet på en selv så det griner etter. Nei, man burde ikke sladre på andre for å få det bedre selv. Bra skrevet!

Skriv en ny kommentar

Gina

Gina

24, Fredrikstad

Verdensmester i å se muligheter, positiviteten selv, men en god del selvironi!

Kategorier

Arkiv

hits