utsiden inn

Høsten er ett tankespekter uten like. Mørket kommer, ensomheten drar seg inn og hodekjøret er aldri langt unna. September og tiden frem til jul er vanskelig, det kommer det alltid til å være.  Man kan ikke viske ut fortiden uansett hvor mye man ønsker det, man kan bare nøye seg med "sånn er det " og lære seg å leve med virkeligheten. Hva gjør man om det lille holder deg igjen nok til å stoppe livet mens klokken forsatt går? 
.
Etter som jeg blir eldre, tenker jeg mer og mer tilbake. Drømmene mine, ambisjoner og valgene jeg tok for livet. Jeg har innsett at sinnet mitt og følelsespekteret ødela mye av hva jeg skulle bli for meg selv, for andre og hvordan livet mitt skulle vært den dag idag.  Jeg har gjort mine feil, tatt konsekvenser av valgene mine og likevel sitter jeg med en følelse av dårlig samvittighet og en magefølelse jeg enda ikke har klart å plassere.  Hemninger fantes ikke, rett fra levra og var ikke redd for å si hva jeg mente om ting jeg så på som urettferdig. Bein i nesa har jeg enda, men silkehanskene er på igjen. 
.
Men likevel, ville jeg ikke vært foruten. Det er dette som har gjort meg til den jeg er idag.  Er det noe jeg har lært på veien er det å være sånn jeg ønsker at andre hadde vært mot meg da jeg trengte det som mest.  Gi folk en sjanse, alle kan drite seg ut. Hadde du synes det var noe alright om alle vendte deg ryggen når du har takket for deg og kroppen går på autopilot med sjelen på ferie? 
.
Jeg har til nå skrevet om hvordan man bør være, se lyst på livet for mørket er bare en periode som man kommer seg gjennom bare man har troen på seg selv og håp nok til å ta de skrittene som kreves for å komme gjennom de prøvelsene livet setter for deg.  Erfaringer fra hvordan jeg selv har kommet meg dit jeg er idag er noe jeg ønsker for alle som er på den veien jeg selv har gått. Det var ingen som fortalte meg hvordan mørket føltes og hvor ensomt det var, selv om det var mennesker rundt meg.  Får du ikke forståelse og sjanser, kan man like greit å gå aleine. 
Gi ett smil, en skulder. Det er ofte medisinen mot tunge stunder. Bruk den.
.
Jeg er takknemlig for hver og en av dere som har fått meg dit jeg er idag, mine kjære medspillere. 
.
                   


Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Gina

Gina

24, Fredrikstad

Verdensmester i å se muligheter, positiviteten selv, men en god del selvironi!

Kategorier

Arkiv

hits